9. november 1989
37 år siden
På én kveld åpnet grensen som hadde delt en by i 28 år — og titusener danset på muren.
I 28 år delte Berlinmuren byen i to. Et belte av betong, piggtråd og vakttårn skilte Øst fra Vest — og «dødssonen» mellom murene kostet mange livet i forsøk på å flykte. På østsiden styrte DDR; på vestsiden lå et øyrike av frihet midt i kommunistiske Øst-Tyskland.
Scroll for å rive muren↓
Kvelden 9. november 1989 holdt østtyske Günter Schabowski en pressekonferanse. Forvirret leste han opp at grensen var åpen — «umiddelbart, uten forsinkelse». Ordene gikk rett på TV, og titusener av østberlinere strømmet mot grenseovergangene.
Ved Bornholmer Straße vokste folkemengden time for time. Grensevaktene hadde ingen ordre om å slippe folk gjennom, men presset ble for stort. Klokken nærmet seg midnatt da den første bommen ble hevet.
Folk strømmet over til Vest-Berlin, fremmede omfavnet hverandre, og ved Brandenburger Tor klatret menn og kvinner opp på selve muren mens champagnen sprutet. Det som hadde vært en dødelig grense, ble en dansescene.
I dagene som fulgte hugg «murspettene» løs biter av betongen som suvenirer, og snart begynte muren å forsvinne for godt. Mindre enn et år senere, 3. oktober 1990, var Tyskland gjenforent.