15. mars -44
2070 år siden
Diktatoren som ble for mektig, ble stukket ned av sine egne senatorer — og drepte republikken han skulle ha reddet.
I år 44 f.Kr. stod Julius Cæsar på maktens tinde. Han hadde erobret Gallia, vunnet borgerkrigen og fått tittelen «dictator perpetuo» — diktator på livstid. For mange i Roma lignet det faretruende på en konge, i en republikk som avskydde konger.
Scroll mot idus↓
På vei til senatet skal en spåmann ha advart ham: «Vokt deg for mars' idus.» Cæsar lo det bort. Men blant senatorene hadde rundt seksti menn — også hans betrodde venn Brutus — sverget å stoppe ham.
Den 15. mars, idus, samlet de seg i senatssalen ved Pompeius' teater. Under de foldede togaene skjulte de dolker. Da Cæsar tok plass, trengte de seg rundt ham under påskudd av å fremme en bønn.
Så falt det første stikket. Senatorene kastet seg over ham, og Cæsar ble stukket tre og tjue ganger. Da han så Brutus blant dem, skal han ha hvisket: «Et tu, Brute?» — «Også du, Brutus?» — og trakk togaen over ansiktet.
Mordet skulle redde republikken, men gjorde det motsatte. Det kastet Roma ut i nye borgerkriger, og av asken steg Cæsars adoptivsønn Augustus frem som den første romerske keiseren. Republikken var død; keiserriket født.